Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
75 Cards in this Set
- Front
- Back
Hva er det evolusjon har drevet fram tilnærminger til? |
å ta opp , transportere og lagre vann |
|
hva har ikke spesialiserte systemer for transport av vann, minrealstoffer hormoner eller fotosynteseprodukter , og hvorfor ikke, og hva er de? |
Alger og moser de er protister, de baserer seg på diffusjon av stoffer , Alger er store men når vi ser på forholdet overflate og volumet ser vi at diffusjon er mulig, Moser har tørketollerante celler dvs de tåler perioder med lite vann |
|
Ledningsstrenger: å frakte vann er en tilpasning til? |
et liv på land |
|
hvor sjer langtransporten? |
i spesialiserte rørsystemer som kalles ledninggstrenger |
|
hvordan går kretsløpet til rørsystemet? |
enten går stoffet fra rota til bladet eller går det fra produksjonsstedet til lagring eller bruk |
|
hva annet gjør ledningsstrengene |
de er med på å stive opp planten slik at de kan så oppreist på land |
|
styrkevev knyttet til ledningsstrengere, hva gjør dette nytte for? |
det er med på å oprettholde en fast struktur, noe som er viktig for væskeflyten i strengen. |
|
hvordan kan vi skille enfrøbladete og tofrøbladete planter fra hverandre? |
det ser vi i måten ledningsstrengene er organisert i vevet på. |
|
vedvevet danner hva fører hva? silvevet danner hva fører hva? |
vedvevet danner cellene som kan fører vann silvevet danner celler som fører fotosynteseprodukter og hormoner. se figur side. 227 |
|
hva består vedvevet av? |
to vannførende celletyper: vedrør og trakeider |
|
fortell om vedrør og trakeidene |
trakeidene er langstrakte og smale men vedrørene er korte og tykke |
|
fortell vedvev cellenes oppbygning |
vedrørceller er uten skillevegg i topp og bunn, de overlapper hverandre i enden og blir et sammenhengende rør |
|
hva er vedvevet satt sammen av? |
døde celler og hel uten cytoplasma og kjerne siden den ikke har no innmat effektiviseres strømmen av vann og oppløste minrealer, væsken får jo mindre motstand, går fra rota til bladene |
|
silvevet består av hva? |
silrørceller, de har en silplate i enden og følgeceller. |
|
hva har disse cellene? |
de har cytoplasma og væsken som strømmer gjennom silrørene blir kalt sevje. |
|
fortell om sevjen/væsken |
den beveger seg gjennom cellene via cytosol |
|
fortell om silrørcellene |
det er levende celler, men de mangler kjerne, ribosomer, vakuoler og golgiapparat |
|
hva ligger inntil en silrørcelle, og hva er den? |
intil en silrørcelle ligger en følgecelle, den er en celle som har kjerne og som har plasmodesmata med silrørcellen |
|
hva utgjør silrørcellen og følgercellen sammen? |
de jobber tett sammen om hovedfunksjonen sin, å kontrollere og sørge for bevegelse av silvevsvæske inn og ut av silrørene |
|
hva inneholder væsken som strømmer gjennom silrørene? |
består av stoffer planten har produsert, kan være f.eks glukose, aminosyrer og noen hormoner, de er løst i vann og fraktes i silrørene (nakenfrøede planter har primitiv form for silrør=silcelle) |
|
Viktige organer i langtransport hos planter: Rota- ankre, ta opp og lagre hva vil det si at rota er ikke-grønn? |
vil si at den ikke kan uføre fotosyntese |
|
hva er rota speialisert til å gjøre? |
å feste planten, skaffe vann og mineraler, røttene brukes og til lagrin av næringsstoffer |
|
hva er effektivt med at røtter har en enorm overflate og at de er lengre enn de er tykke? |
det gir mulighet for passiv transport i form av diffusjon av stoffer ,særlig vann |
|
hvordan dannes den store rotoverflata? |
dannes ved at rota har flere sideskudd og at disse igjen har mange rothår |
|
hvorfor er rota mer bøyerlig enn stammen? |
fordi styrkevevet er samlet i sentrum av rota |
|
sentralsylinderen hva er det? |
det ligger i kjernen av rota, den har kontakt med stengelen og det er der inne ledningsstrengen er alt som skal fraktes fra jorda må fram til sentrasylinderen og inn i den |
|
Nevn de valigste mineralene og enkelte ande stoffer som er løst i jordvannet og tas opp på ioneform |
Na+ Kaliumioner(K+) mangesiumioner(Mg2+) klorid(Cl-) fosfor som fosfat, svovel som sulfat og nitrogennitrat eller ammonium |
|
hvor er konsetrasjonen av ioner høyest? |
den er større inne i cellen enn utenfor i jordvannet |
|
hvorfor må rota aktivt transportere ionene inn i ulike celler? |
fordi konentrasjonen av ionene er større inni cellen enn utenfor i jordvannet |
|
hva krever aktiv transport? |
energi i form av ATP |
|
hva må cellene ha for å kunne lage ATP? |
mitokondrier |
|
hvorfor følger vannet passivt med ved osmose? |
ford en aktiv transport av ioner inn i cellene fører til ulik mengde ioner innfor og utenfor cellene. |
|
hvor diffunderer vannet? |
vannet diffunderer inn mot stedet der det er lavest konsentrasjon av vann |
|
Hva er årsaken til at vannet følger ionerne innover rota mot sentralsylinderen? |
at ved aktiv transport av ioner blir det skapt en konsetrasjonsforksjell som vann utligner |
|
forklar hva som ligger inni hva i Sentralsylinderen, endodermis |
her ligger endodermis, det er plantens innerhud, i innerhuden ligger voksaktig bånd (casparyske båndet) voksaktige laget virker som vannavstøtende. |
|
hva er oppgaven til casparyske båndet i endodermis? |
det hindrer ukontrollert strøm av iner og vann inn og ut av sentralsylinderen. båndene tvinger vann og andre stoffer til å entre sentralsylinferen via cellemembranen gjennom cytosol i endodermiscellene. |
|
Hva er det som gjør at casparyske båndet opprettholder konsentrasjonsforskjellene som er med på å drive vann, og ioner inn til sentralsylinderen i rota og inn i vedvevet og opp i planten? |
at for mange ioner er konsentrajsonen utenfor endodermis lavere enn inni, hvis casparyske båndet ikke hade hindret fri flyt hadde stoff diffundert tilbake. |
|
nevn de 4 stegene av opptak av ioner i rota |
1. ionene transportert aktivt inn i rothårcellen 2.ionene diffunderer gj. cytosol, via celler, til området rundt sylinderen 3. Ionene transportert aktivt inn i sentralsylinder 4. aktive transporten i nr 3 skaper konstraforskjell --> ionene diffunderer over i vedvevet |
|
vann blir ikke tatt opp.... |
aktivt i rota, pga konsforskjell. |
|
Samarbeid om "rotjobben" - sopp & bakterier Hva består jorda som røttene jobber i av? |
knuste steinbiter, luft, vann, organiske stoffer |
|
hva er gjensidig symbiose? |
samarbeid med andre arter, begge parter har en fordel i samarbeidet |
|
gi eksempel på gjensidig symbiose |
plante gir næring til bakterier og sopp i form glukose og enkelte aminosyrer, mens bakterier og sopp bidrar med mineraler og beskyttelse av røtter mot angrep av andre sopper, smådyr, skaderlie bakterier. |
|
hva er mykorrhiza? |
sopp på rota. |
|
ektomykorrhiza endomykorrhiza |
ektomykorrhiza - soppen danner nettverkav hyfer rundt mellom rotcellene endomykorrhiza - soppen går inn i rotcellene og danner nettverk der |
|
Rotnoduler |
utvekster på rota hos arter som har symbiose med bakterier. |
|
alle arter i hvilke familie har slikt symbioseforhold til hvilken slket som binder hva? |
erteblomstfamilien har symbioseforhold med en bakterieslekt som binder nitrogen |
|
Nitrogen brukes blant annet til? |
å lage byggesteiner i proteiner, aminosyrer, DNA og i RNA |
|
Hva er utfordringen for planter? |
lufta inneholder 80% nitrogen men dette kan ikke planter nyttiggjøre seg av. |
|
hvorfor sier vi at erteblomstfamilien er jordforberedende arter?? |
fordi de øker tilførsel nitrogen til jorda |
|
hvorfor øker de tilførsel av nitrogen til jorda? |
fordi symbiosen med bakterier skaffer dem nitrogen i annen form enn gass og i en form de lett kan nyttiggjøres av. |
|
hva blir planter i erteblomstfamilien brukt til? støtte?? |
vekselsjord i lange tider, blir gitt støtte til boder som dyrker kløver og høster disse frøene |
|
Stengel eller stamme - støtte, frakte og beskytte hvorfor må stengelen eller stammen ha en fast struktur? |
fordi den skal stå imot vindkrefter. |
|
hva annet kan stengelen kunne? |
kunne reagerer på hormoner som f.eks setter i gnag en lengdevekst eller forgreining av planten |
|
Hva ligger i ledningsstrengene? |
stengelen og stammen |
|
hvordan blir vann og oppløste mineraler transportert? |
i vedvevet mot gravitasjonskraften |
|
hva bety det at vannet og oppløste minrealer tranporteres i vedvevet mot gravitasjonen? |
det betyr at dersom væsken i vedvevet skal bevege seg opp mot og ut i bladet, må de kreftene som trekker vannet opp være sterkere enn den kraften som gravitasjonen trekker væske ned mot jorda med. |
|
hva skjer med vannet som blir tatt opp av rota? |
det blir fordampet, transpirert av bladet |
|
transpitere |
taper vann til omgivelsene ved fordamping |
|
kohesjon |
krefter virker, mellom vannmolekyler (danned hydrogenbindinger mellom vannmolekylene på grunn av polar struktur) |
|
adhesjonkrefter |
krefter som virker mellom vannmolekylene og cellulosemolekylene i celleveggen hod vedrørceller. |
|
Blad - lysfanger, produsent og gassutveksler: hva foregår i bladet? |
bla fotosyntesen , flerleddet prosess, omgjør energi i lys til kjemisk energi i form av glukose |
|
hva bruker plantene mye av under fotosyntesen? |
CO2 og vann, skjer gassutvikling (co2, h2o, o2)her |
|
hvorfor har et blad stor overflate? ulemper? |
øker mengde av lys som treffer bladet, gir stort vanntapfører til vannstress |
|
vannstress forklar |
ved vanntap danner bladet oversiden med tykt lag med voks og cutin kutika, laget hindrer sopp. bakterie og insektangrep |
|
sukkulenter? |
arter godt tilpasset varmt og ørt klima f.eks kaktus |
|
fortell om katusen og hvorfor den har pigger |
pigger fordi redusere vanntapet , holde beitende dyr på avstand. |
|
fortell om bladet |
undersiden , spalteåpning, den omringet av 2 lokkeceller = spalteåpningsapparatet |
|
fortell om lukkcellene |
de er avlange, kan endre form, disse cellene som sammen kontrollerer strlm av vann(som damp), CO2 og O2 inn og ut av planten, når de tar opp vann sveller og bøyer de seg, dermed åpnes spalteåpning motsatt ved lite vann. |
|
lys og spalteåpning |
lys med spesielle bølgelengder får spalteåpning til å åpnes, lukkes ved avbrutt lyslengde. |
|
transpirasjon av vann i bladet |
trekker vannsøylen videre opp i stammen sammen med kohesjons og adhesjons krefter. kan og være med på nedkjøling |
|
Transport i silvevet - fra produksjon til bruk og lagring: ulikt fra transport i vedvevet. hvorfor? |
fordi denne væsken kan fraktes både opp og ned i planten, væsken inneholder mye næring, ca 10-20% sukker og noen aminosyrer fra grønt til ikke-grønt |
|
hva betyr det at transport går fra grønt til ikke grønt? |
betyr at produktene blir produsert i bladene eller den grønne stengelen, men kan bli brukt/lagret annet sted i planten. |
|
Bevegelsen i silvevet drevet av... |
diffusjon |
|
transporthastighet av væske i silvevet |
kan nå 1,5 m pr time |
|
Teorien ti Ernst Munch i 1927 |
1. sukkermolekyl fraktet når glukosemolekyler blir til sukrose og fraktes aktivt inn i følgecellen. 2. Kons øker av sukrose i følgercellen, lav i silrørcellen 3. diffunsjon av sukrose over silrørcellen via plasmodesmata. 4. vann fra vedvev lett beveges over ved osmose pga lav kons av vann lavere i silrørene. 5. press økes i silrørcellen, væsken beveges. ved mottaker blir sukrose fraktet aktivt ut i følgecellen og vann med ved diffusjon |