Psykologi

Hukommelse er en av de mest grunnleggende egenskapene til mennesker. Uten den hadde vi ikke hatt noen kunnskap eller minner, bare vandret rundt med mange opplevelser uten noen forbindelse. Det finnes tre typer hukommelseslagre: sensorisk, korttid og langtid.

Består av inntrykk fra omverden. Svært stor kapasitet så den kan holde på alle sanseinntrykkene. Inntrykk blir oppbevart her i ca 1 sekund, før oppmerksomheten bestemmer om det skal videre. Den kan deles i to lagre som er knyttet til sanser: visuell og auditiv hukommelse.

Det er en del av den sensoriske hukommelsen. Den registrerer og bevarer sanseinntrykk. Den visuelle hukommelsen kan danne et bilde av det du akkurat har sett og du kan senere se det på ny med vårt «indre øye»

En av de sensoriske lagrene. Den holder fast på lyd inntrykkene i kort tid. Spørsmål som ble stilt, men du var ikke oppmerksom, kan senere komme som et ekko og du svarer.

Har en begrenset kapasitet på 7+2. Det er en tidsmessig begrensning som vil si at du bare skal huske det i en viss tid(mobilnummer, info til oppgave osv.). Kapasiteten kan økes ved å ordne info i andre typer helheter (talleksempel).Det vi forsøker å lagre, kan bli forstyrret av nytt materiale på grunn av den begrensede plassen.

Rommer alt det vi kaller vår kunnskap, erfaring og minner ofte lagret gjennom mange år. Den har en nærmest ubegrenset kapasitet. Korttids- og langtidshukommelsen er nært forbundet fordi korttidshukommelsen vil ca alltid aktivere langtids. Det som er meningsfullt eller gjentatt flere ganger blir ofte lagret her. Deles i to typer hukommelse: eksplisitt og implisitt hukommelse.

Det er den vi til daglig tenker på som vår hukommelse. Den består av minner og faktiske kunnskaper. Vi har bevisst kjennskap til denne hukommelsen. Deles i undergruppene: episodisk og semantisk.

Lager for personlige hendelser. Selvbiografisk hukommelse. Det kalles blitserindringer hvis vi husker på grunn av følelsesmessig betydning.

Semantikk=læren om ordets betydning. Består av all kunnskapen vi har om virkeligheten og som er formulert i ord. «En hest er ett dyr». Faktakunnskaper om verden som Paris=hovedstad i Frankrike. Inneholder en mer upersonlig del av viten. Den er organisert ved hjelp av språklige kategorier: fugl, pattedyr, fisk

Underbevisst hjelper den oss med å orientere oss i omverden. Den kan deles i tre undergrupper: prosedyrehukommelse, perseptuell hukommelse og hukommelsen for emosjonelle forbindelser.

Lagrer praktisk og sosial viten, eks. hvordan spille tennis eller snakke høflig. Vi kan ikke få umiddelbar tilgang med bevisstheten. Det er en slags taus kunnskap eller kropslig viten, eks: fingrene husker koden på bankkortet.

Inneholder forestillinger om hvordan objekter i omverden ser ut, lukter, smaker, lyder og kjennes. Kunnskap om bestemte ansikt, smak på mat og hvordan en sang lyder. Ikke umiddelbar tilgang i bevissthet.

Det vi kjenner som fobier og angst hører til her. Eks. Watson som fikk Albert redd for rotta ved høy lyd, er hvordan et emosjonelt hukommelsesspor dannes.

AMYGLADA: hjernesenter for emosjonelle reaksjoner og farlige situasjoner.

HIPOCAMPUS: episodisk hukommelse er i dette senteret. Den binder sammen deler minnene består av.

Minner og hukommelse er spredt rundt i hjernen og hippocampus aktiverer de enkelte delene.

Å ha vanskeligheter med, eller ikke være i stand til å huske det vi tidligere har erfart eller lært

Noe informasjon kan være vanskelig å huske fordi den blander seg med og blir forstyrret av annen informasjon som ligner. Dette er en type glemsel som kan hemme læring.

Eldre mennesker som opplever demens som er en feil i hjernen som gjør at man blir desorientert og glemmer ting. Bruk av alkohol. Alvorlige ulykker som innebærer hjerneskade.

Læring forutsetter at vi har hukommelse. Ved innkoding kan det komme forstyrrelser slik at oppmerksomheten trekkes mot noe annet. Hvis hukommelsesprosessen blir forstyrret, kan det hemme læring. Konsentrasjon ødelegges av andre tanker.

Husking= gjenkaller hendelser og ting vi har lært.

1. Begivenheten har hatt en spesiell betydning for oss

2. Vi har tenkt på det flere ganger altså repetisjon

(1 og 2 henger sammen fordi jo mer det betyr for oss jo mer tenker vi på det, repeterer.)

3. Vi kommer i en situasjon som ligner den opprinnelige situasjonen eller følelser som ligner følelser vi hadde under opplevelsen

Det er et godt middel i hukommeldesprosessen. Det finnes ulike måter å få inn det vi har lært. Det er framgangsmåter vi bruker for å organisere vår egen læring. Vi bruker strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Hvilke vi bruker avhenger av den enkeltes forutsetninger.

Betyr husketeknikk. Vi kan forbedre vår evne til å huske ting ved å bygge dem i rim eller oppramsing. Vi kan støtte oss til noe visuelt slik at det blir lettere å huske konkrete ord (fugl, fisk) enn abstrakte begreper (glede, vilje) for vi kan se for oss konkrete ord. Jo flere ledetråder til ordet man skal huske, gjør at man husker lettere.

Det er en husketeknikk. Stikkord som skal huskes blir knyttet til et bilde som en assosierer til ordet: Berlin-blokaden=berlinerbolle. En assosierer det en skal huske med noe mer konkret, visualiserer det og lokaliserer det et kjent sted. Denne teknikken krever øving, men er effektiv.

Vi aktiverer hjernen og gjør den klar for å ta imot det den skal. Du vil i de fleste tilfeller ha et indre kognitivt skjema om det. Du kan for eksempel ha en felles «brainstorming» eller idémyldring før lesing om hva du kan fra før og hva du tror det handler om. Du kan for eksempel bruke tankekart og BISON-overblikk.

Metakognisjon= Du er deg bevisst det du leser. Du kan bruke ulike strategier:

- skrive stikkord i margen

- post-it lapper

- lese med noen og gjenfortelle

- tegne det du leser/hører underveis for å aktivere hjernen.

Kunnskap om og innsikt i egne tankeprosesser.

Man bruker før- og underveisstrategier etterpå. Vi kan lage tankekart, begrepsliste eller annet. Prøve å snakke om det du har lest, gjerne diskutere. Noen ting du kan gjøre etter lesing er å skrive om nyinnlært stoff eller lage en morsom konkurranse.