Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
203 Cards in this Set
- Front
- Back
Neoplasi |
En nyvækst der er utenfor normal fysiologisk kontrol |
|
Cellulær adaption |
En celles reaktion på endrede krav eller stress i et forsøg på at tilpasse sig de nye omstendigheder - manglende evne til adaption fører til celleskade og potensielt celledød |
|
Hypertrofi |
Vækst ved økt cellestørrelse |
|
Hyperplasi |
Vækst ved økt antall celler |
|
Atrofi |
Nedsat volumen af et væv ved tab af celler og/ eller formindskelse af celler |
|
Metaplasi |
Reversibel endring af en fuldt differentiert celletype til en anden celletype af samme kimblad |
|
Parenkymatøs celleforandring |
Ophobning af Na+ og vand i celler som et resultat af svikt i ion-pumper. Celler fremstår lyse med vakuoler. Eventuelt blærer på cellens overflade og kondensert kromatin |
|
Cellulær fettforandring |
Ses ved toksisk eller metabolisk skade og ved hypoxi i celler med stort innhold av fett (nerveceller pga myelin f.eks). Fettvakuoler ses i cytoplasma. Typisk eksempel er i leveren hos alkoholikere. Forandringen er reversibel.
|
|
Hyalin forandringer |
Intracellulær akkumulasjon av proteiner. F.eks ved alkoholisk hepatitis ses eosinofile fortetninger i cytoplasma (mallory-legemer), ved alzeimers sykdom. |
|
Nekrose |
Celledød med cellesprengning |
|
Karyolyse |
Opløsning af kernematrialet/ DNA |
|
Pyknose |
Skrumpning af cellekernen |
|
Karyoreksi |
Fragmentering af cellekernen |
|
Hvilken type celleforandring ses her?
|
Parenkymatøs celleforandring |
|
Koagulationsnekrose |
Oppstår ved infarkt og ses ikke kompakte organer som lever og hjerte (dog ikke i hjernen). Proteiner og enzymer denatureres og cellene dør, men vevets grunnleggende arkitektur består. Hvite infarkter oppstår ved nekrose uten blødning mens røde nekroser oppstår typisk i organer med dobbel blodforsyning, som lungene og i tarmen.
|
|
Liquefaktiosnekrose |
Ses i hjernen eller ved svampe- / bakterieinfeksjon. Vevet blir til en blød flytende masse. Ved infeksjon inneholder det nekrotiske matrialet mange neutrofile granulocytter og kalles puss. I hjernen dannes typisk cyster etter noe tid. |
|
Kaseøs nekrose |
Ses ved tuberkolose (mycobacterium tubercolosis) hvor vevet blir mykt, gult og med en osteaktig konsistens - ofte omringet av mere fast fibrøst vev med mange lymfocytter (granulomer). |
|
Fettnekrose |
Ses i fettvev og omkring pancreas hvor det er mye fett samt i subcutis og mamma. Ved akutt pancreatitis bryter pancreasenzymer (lipaser) ned det omkringliggende fettvev. De frigjorte triacylglycerider nedbrytes til fettsyrer og danner komplekser med calcium som felles ut som lyse klumper. Ved fettnekrose ses en inflammatorisk reaksjon omkring og helning ender i fibrose og eventuel forkalkning. |
|
Fibronoid nekrose
|
Ses i blodkar og er utløst av en immunologisk rekasjon hvor karveggen helt eller delvis ødelegges. Immunkomplekser og fibrin avlejres i veggen og danner et ensartet (amorft) rødt matriale i HE farve.
|
|
Ekstracellulært hyalin
|
Kollagenholdig fibrøst vev med homogent eosinofilt utseende (HE). Ses f.eks i nyre arterioler ved diabetes mellitus og hypertension. |
|
Amyloidose |
Avlejring av amyolid som er en gruppe av 20 biokemiske former som alle danner ikke-forgrenede fibriller. Mange ulike sykdommer kan gi amyloidose og det kan være lokalt eller systemisk. |
|
Steatose |
Ophopning av triacylglycerider som typisk ses i lever men også i hjerte, skjeletmuskulatur og nyrer. Skyldes typisk en defekt i fettmetabolismen. |
|
Hæmosiderin |
Gyllenbrunt pigment med jern. Granula dannes av ferretin og kan opphopes ved blødninger. Systemisk avlejring kan skje ved overskudd av jern. Ses f.eks ved hæmokromatose |
|
Cytologiske prøver |
Prøve av celler ikke inlemmet i fysiologisk vevsarkitektur. Omfatter eksporater og finnålsaspirationer. |
|
Histologiske prøver |
Vevsprøver med intakt vævsarkitektur. Omfatter Grovnålsaspirationer, knivbiopsier og operationspræparater |
|
Formalinfiksering |
Vanligste fikseringsmetode for histologiske prøver. Formalin danner mange methylbroer som holder proteinene på plass og dermed bevarer vevets struktur. Ved senere bruk av antistoffer eller arbeid med DNA må prøven opvarmes slik at proteinene/ DNA er tilgjengelig. DNA blir typisk fragmentert i denne prosessen til 200bp lange stykker - dette er dog uproblematisk ved sekvensering da DNA her alikevel klippes i tilsvarende stykker. RNA degraderes og PCR er derfor ikke mulig fra formalin fikserte prøver. Fiksering og fremstilling av snitt herfra er relativt tidkrevende. |
|
EDB systemet |
Nasjonalt register for patologiske prøver hvori alle motatte prøver på en patologisk afdeling skal registreres |
|
Farvningsmetode og væv? |
HE (hematoxylin/ eosin) på hud |
|
Farvningsmetode og væv? |
Van Gieson på muskulær arterie |
|
Farvningsmetode og væv? |
Masson Trichrom på glomeroli i nyre |
|
Farvemetode og væv? |
PAS (neutalt slim) + Alcain Blue (surt slim) på ventrikkelslimhinde |
|
Farvemetode og væv? |
Alkalist kongo på amyloidaflejring i nyre |
|
Farvemetode og væv? |
Perls berlinerblå på lever med påvisning af jernaflejring |
|
Farvemetode og væv? |
PAP på celler fra livmorhals |
|
Immnunohistokemi |
Stain af specifike proteiner vha antistoffer. |
|
FISH |
Fluorescens in-situ hybrediering. Brukes til å påvise bestemte stykker av DNA eller RNA med en fluorokrom merket nucleotid probe i intakte celler. Kan detektere deletioner, amplifikasjoner og translokasjoner men ikke punktmutasjoner - eller til å påvise viralt DNA. |
|
Adenom |
Benign epithelial neoplasi |
|
Adenokarcinom |
Malign epithelial neoplasi |
|
Leiomyom |
Benign neoplasi av glatte muskelceller |
|
Rhabdomyosarkom |
Malign neoplasi fra tværrstripet muskulatur |
|
Lipom |
Benign neoplasi fra fedtcelle |
|
Malign melanom |
Malign neoplasi av melanocyt |
|
Desmoplasi |
Bindevævsdannelse associert med en tumor |
|
Medullært adenokarcinom |
Adenokarcinom med sparsom bindevævsdannelse |
|
Blastom |
Tumor bestående af særlig umodne celler som forekommer især hos børn. Kaldes også "børnetumor". |
|
Cyste |
Hulrom bekledt med epithel på indersiden. |
|
Sessil tumor |
Tumor med flad og bredbaset form |
|
Pendunkulær tumor |
Cirkulær tumor med stilk |
|
Verrukør tumor |
Tumor med villøs struktur |
|
Fungiating tumor |
Tumor med blomlålsagtig form |
|
Ulcereret tumor |
Tumor med medaljeform og central nedsenkning |
|
TMN systemet |
T stadium beskriver tumorens størrelse, nedvekstdybde og/ eller lokal utbredelse. N stadium beskriver omfanget av lokale metastaser i lymfeknuter mens M stadium gjelder det samme for fjernliggende metastaser. |
|
Ti "hallmarks of cancer" |
Opretholde proliferativ signalering, undvige væksthæmmere, undvige immundestruktion, replikativ immortalitet, tumor promoterende inflammation, aktivering af invasion og metastasering, angiogenetic "switch", ustabilitet af genomet og mutationer, undvige apoptose og anden celledød og dysregulering af cellens metabolisme |
|
Warburs effect |
Tumorcellen bruker glykolysen som energikilde også under aerobe forhold som gjør den predisponert til oksigenmangel |
|
Glutamin afhængie celler |
Tumorcellene bruker glutamin til å danne aminosyrer, som kulstofkilde og som hydrogendonor og nitrogendonor til biosyntetiske prosesser. Glutamin kan også omdanner til glutamat som kan brukes til å produsere NADPH og til å omdanne mellomprodukter i krebs cyclus til lipider, aminosyrer og nukleotider - mange cancerceller blir “glutamin avhengige”. Myc er det onkoprotein som spiller den største rolle i forhold til økt omsetning av glutamin bl.a ved å øke ekspression av glutamintransportproteiner og øke aktiviteten av glutaminase (omdanner glutamin til glutamat). |
|
Carcinoma in situ |
En gruppe abnormale celler som utviser malign fænotype |
|
LSIL |
Low grade squamous intraepithelial lesion (mild dysplasi) |
|
HSIL |
High grade squamous intraepithelial lesion (Moderate and severe dysplasia or carcinoma in situ) |
|
Atypi |
Et begrep som brukes i forbindelse med PAP smears hvor cellene utviser forandringer men ikke nødvendigvis er forbundet med neoplasi. |
|
Karcinocytæmi |
Spredning af metastase som enkeltceller |
|
Tumorembolus |
Spredning af metastase som celleklumper |
|
Lymfogen spredning |
spredning af metastase til de lokale lymfeknuter hvor de kan etablere seg. Det er den vanligste spredningsmetode for epitheliale tumorer. |
|
Hematogen spredning
|
Spredning af metastase som skjer via blodbanen. Er den vanligste spredningsform for sarkomer og skjer typisk til lever og lunger og sjeldnere til hjernen. Epitheliale cancere vil også senere i deres forløp utvise spredning via blodbanen. |
|
Kanalikulær spredning |
Spredning af metastase via hulrom som serøse huler som pleura, perikardinum og peritoneum hvor metastaser ses som multiple, hvite noduli i den serøse hinnen (karcinose). |
|
Iatrogene cancerspredninger
|
Skjer som følge av behandling - f.eks når en tumor vokser ut gjennom et hulrom dannet av en biopsinål. |
|
Paraneoplastiske symptomer
|
Forskjellige følgesymptimer / sygdommer som følge av kreft. |
|
Akutt inflammasjon |
De initielle og typisk forbigående reakjsjoner men kort varighet (minutter til få dager). Hovedkomponentene i inflammasjon er en endring i karenes gjennomstrømning og permeabilitet og den cellulære reaksjon. |
|
Hyperæmi
|
Endret kargennemstrømning ved inflammation |
|
Ekssudasjon |
Væske siver ut av blodbanen og ind i væv pga øgt karpermeabilitet ved inflammation |
|
Purpulent (suppurativ) betennelse |
Når mange neutrofile granulocytter dør i kampen mot f.eks bakterier. Deres innhold av enzymer og reaktiv ilt bidrar til vevsdød. Vevet blir blødt og delvis flytende (suppurerende). Eksudatet består av døds vev og døde neurtofile celler og betegnes puss. |
|
Abcess |
Pussansamling i et ikke-perforert hulrom omringet av levende vev med høy grad av inflammasjon. Typisk eksempel er acne. |
|
Flegmonte |
Diffust utbredt suppurativ betennelse uden dannelse av hulrom. Typisk eksempel er ved akutt appendicit |
|
Empyem |
En pussansamling i et eksisterende hulrom som pleura, bihulene eller galdeblæren. |
|
Leukocytose |
Forøget antal af leukocytter i blodbanen som følge af infektion |
|
Hvilke celler producerer histamin og hvilken effekt har dette? |
Mastceller, basofile celler og blodplater - forårsager øgt karpermeabilitet og endothelcelleaktivering |
|
Hvilke blodceller produserer serotonin og hvilken effekt har dette? |
Blodplater - øgt karpermeabilitet og dilation |
|
Hvilke blodceller produserer prostaglandiner og hvilken effekt har dette? |
Mastceller og leukocytter - øgt karpermeabilitet, kemotaksi, leukocytashæsion og aktivering |
|
Kininsystemet |
Plasmaproteiner produceret i leveren som gir øgt karpermeabilitet, kardilation, kontraktion af glatte muskelceller og smærte. |
|
Type af akut inflammation? |
Serøs |
|
Type af akut inflammation?
|
Hæmoragisk |
|
Type af akut inflammation? |
Fibrinøs |
|
Type af akut inflammation? |
Pseudomembranøs |
|
Type af akut inflammation? |
Suppurativ (purpulent) |
|
Kronisk infektion |
En inflammasjon som fortsetter i uker eller måneder etter vevsbeskadigelsen |
|
Granulomatøs inflammasjon |
Karakterisktisk type kronisk inflammation hvor makrofager danner små ansamlinger (granulomer) omgivet af lymfocytter og fibroblaster. Ses når makrofagene kan fagocyerer den infektiøse agens men ikke kan dræpe den, og også ved noen andre tilstander hvor mekanismen ikke er kendt. |
|
Heling ved resolution |
Mest vanlig hvor vevets funksjon genoprettes. Veske og proteiner fjernes via lymfen og fibrin og cellerester fagocyteres av neutrofile celler og makrofager. De inflammatoriske celler undergår til sidst apoptose. Tapt vev gjendannes. |
|
Heling ved arrdannelse (fibrose) |
Skjer når kravene for resolusjon ikke er opfylt. Det døde vev vil i slutten av den akutte inflammasjon bli erstattet av prolifererende fibroblaster og små kar (vevet betegnes her granulasjonsvev og er bløt, rødt og granulert. Fibroblastene danner de neste dager mer og mer kollagen og karene forsvinner. Etter uker og måneder gjenstår fast, hvidt og skrumpet vev. |
|
Triplettest (mamma) |
Diagnose av brystkreft utføres typisk som en “triplet-test”, hvori klinisk undersøgelse (palpation), billeddiagnostikk og nålebiopsi inngår. |
|
TDLU |
terminal duct-lobular units (mamma) |
|
Kogenitte sygdomme i mamma |
polymasti og polyteli |
|
Inflammatoriske sygdomme i mamma |
akutt mastitis, duktektasi, fettnekrose og immunologisk reaktion ved ruptur af protese |
|
Ikke-neoplastiske vækstforandringer i mamma |
Fibrocystiske forandringer, epithel hyperplasi, skleroserende adenose, radialt ar, papillomatose og gynekomasti. |
|
Apokrin metaplasi |
Andre epithelceller (typisk tale om epithelceller i ducti i mamma) cytoplasma ligner apokrine svettekirtlers epithel. |
|
Benigne neoplasier i mamma |
Fibroadenom, phyllodes tumor, intraduktalt papillom, carcinoma in situ (DCIS og LCIS) og Pagets disease of nipple. |
|
Lokalisasjon af maligne neoplasier i mamma |
TDLUs |
|
Hæmatogen spredning fra mamma typisk til |
lunge, knogle, lever og CNS |
|
Vigtige molekylærbiologiske faktorer i brystkræft |
HER-2, østrogenreceptor, BRCA-1/-2 og mindre vigtige TP53, CHEK2, PTEN, STK11 og AMT |
|
Stenose |
Forsnevring af karlumen |
|
Aneurisme |
Lokal udvidelse af karlumen |
|
Hvor ifra tages typisk cytologiske prøver fra hjertet? |
Væsken i perikardiet |
|
Viktigste fasereaktant i blodet ved inflammatorisk karlidelse? |
CRP (C-reactive protein) |
|
Senkningsreaksjon |
En blodprøve som gir et uspesifikt mål for inflammasjon (betennelse) og blir ofte brukt i screening-tester i undersøkelse av pasienter.For å utføre testen må blod tilblandet koagulasjonshemmer, (oftest sitronsyre) plasseres i et tynt rør i stående stilling. Deretter måles hastigheten som erytrocyttene(røde blodceller) synker med, og svaret leses av etter en time. Svaret opplyses i antall mm per time. Når man har en betennelsesreaksjon i kroppen vil den høye andelen av fibrinogen i blodet føre til at de røde blodcellene lettere klistrer seg til hverandre. De røde cellene danner "pengeruller" (fransk rouleaux) som faller raskere enn røde blodceller som ligger enkeltvis. SR blir økt av en hvilken som helst betennelse uavhengig av årsak og lokalisasjon. Den normale SR er litt høyere hos kvinner og er høy hos gravide.
|
|
Hyperæmi |
Øket mengde blod i organer/ vev - kaldes i nogle tilfælde stase. |
|
Transudat |
Plasma med lavt proteininhold som kommer over i et vev ved ødem. |
|
Årsager til infektiøs vaskulittis |
Hematogen smitte fra septisk embolus ifm endokarditis eller nærliggende infektion, "rocky mountain fever" pga rickettsia (flåsykdom) eller Schönlein Henochs hos børn. |
|
Hvilken karlidelse foråsager dette? |
Kæmpecellearteritis. |
|
Hvilken hjertesygdom er skyld i dette, og hvilke mikroorganismer er typisk involveret? |
infektiøs endokarditis. vegetationer vokser og skyldes typisk orale streptokokker (s. spididermis og s.aureus) |
|
Typisk årsag til ikke-infektiøs endokarditis? |
Reumatisk hjertesygdom |
|
Årsag til febris rheumatica |
Infektion med gruppe A-streptokokker som inneholder bestemte M-proteinmolekyler som har immunologisk kryssreaktivitet med glykoproteiner i f.eks det humane hjertet, hvilket fører til en voldsom autoimmun reaksjon. |
|
Typisk årsag til myokarditis |
Virus (enterovirus, adenovirus, HIV og Epstein-Barr samt evt borelia). Hos immunsvekkede kan det også skyldes svampe eller parasitter. |
|
Typisk lokalisation af bæraneurismer |
Kransearterier i hjernen |
|
Hvilken karlidelse ses her? |
Aortadissektion |
|
Ulige former for embolus? |
Fra trombe, arterosklerotiske plaque, tumor, vegetationer (endokarditis), fedt, luft, fremmedlegemer og amnionvæske |
|
Antal tilfælde af myokardie infarkt årlig i DK? |
ca 15.000 |
|
Gangren |
spesiell type infarkt hvor vevet kan fremstå som sort pga jernsulfider dannet ved nedbrytning av hemoglobin. Det skjer når nekrosen innfiltreres av bakterier. |
|
Kliniske og biologiske symptomer på AMI? |
Pasienten har typisk brystsmerter - endel også svette, kvalme, oppkast og dyspnø. Ofte tidligere tilfeller med angina pectoris. 10% er tilnærmet asymptomatiske. Karakteristiske EKG forandringer ses og ødelagte myocytter fører til økning av bestemte biomarkører i blodet - kreatinkinase isoenzym MB, troponin T og troponin I, og i mindre grad lactat dehydrogense og myoglobin. |
|
Stabilt VS ustabilt angina pectoris? |
Ved kronisk stabilt er det reversibel myokardieiskemi pga annstrengelse, psykisk press eller kulde som gir brystsmerter eller smerter i skulder, rygg, armer som kan lindres med nitroglycerin. Det finnes typisk stenose i varierende grad som hindrer økt gjennomblødning av coronararterie. Ustabilt angina pectoris oppleves ved hvile, forekommer gradvis hyppigere eller i mere alvorlig grad. Skyldes typisk trombedannelse ifm arterosklerose hvor tromben tidvis løsrives og nedbrytes. |
|
Tre former for neoplasi i hjertet efter hyppighed |
metastaser fra andre organer, myksomer og fibroelastomer |
|
Dyspnø |
Fornemmelsen av åndenød og benevnes funksjonell når det skjer ved annstrengelse eller hviledyspnø når det også forekommer ved hvile |
|
Bronkiektasi |
Dilation af bronkierne |
|
Atelektase |
kollaps af luftvejer |
|
Typisk dødsårsag hos pasienter med Cystisk fibrose |
Cor pulmonale og alvorlige lungeinfektioner |
|
Typiske kliniske og histologiske symptomer samt overlevelse hos pasienter med idiopatisk pulmonal fibrose |
Tør hoste, dyspnø, "honeycombing", fibroplastfoci, mesenkymal transformasjon og fibrose - Typisk maksimalt 5 år overlevelse |
|
Fire former for emfysem |
Centriolobulært, panacinært, paraseptalt og scar-emfysem/ irregulært emfysem |
|
Alvorlige symptomer på emfysem inntrer typisk når hvor stor andel af lungevævet allerede er berørt? |
ca en tredjedel |
|
Miljøfaktor og arvelig faktor som disponerer for emfysem? |
Rygning og alpha1-antitrypsin mutation/ mangel |
|
Kliniske symptomer og histologiske kennetegn på broniektasi |
Hoste, feber og ilelluktende eksporasjon med store mængder pus. Histologisk ses inflammation, afstødning af epithel med metaplasi til plateepithel og fibrose samt nekrose og ulceration. |
|
Tilstand i lungene hvor hjertefejlceller kan ses - hvilken type celler er disse? |
Lungestase. Makrofager med ophobning af hæmosiderin. |
|
Typiske årsager til sekundær lungestase |
Venstresidig hjerteinsufficiens, mitralinsufficiens. |
|
Typisk oprindelse af embolus i lunge |
Dyb venetrombose i udnerekstremiteter |
|
Adipositas |
Sygelig overvægt |
|
Benevn de tre former for pneumoni vist her samt en typisk årsag til alle tre former |
lubulær pneumoni (streptococcus pneumonia, hemophilius influenza, ubehandlet tuberkolose), bronchiopneumoni (staphylococcus aureus, hemophilus influenza og tuberkulose) og interstitiel pneumoni (mycoplasma pneumonia, cytomegalovirus, idiopathic pulmonary fibrose (IPF)). |
|
Hvilken type lungeneoplasi ses her? Er den malign eller benign? |
Hamartom/ kondrom - benign |
|
I hvilket organ ses mesoteliomer og hvad er typisk årsagen? |
I lungen pga eksponering til asbest |
|
Fem former for lungekarcinom - hvilke har den dårligste og bedste prognose? |
Planocellulært, adenokarcinom, storcellet, småcellet og karcinoid. Småcellet har den dårligste og karcinoid den bedste prognose |
|
Ca årlige tilfælder af lungecancer i DK, hvor mange procent dør? |
ca 4000 - hvorav 3600 døde (ca 90%) |
|
Symptomer på lungecancer |
langvarig hoste, hemoptyse, åndenød, brystsmerter, tilbakevennende pneumoni, almennsymptomer som tretthet, neurologiske symptomer og endokrine forstyrrelser samt mere skjeldent hes stemme og stase i halsvene. |
|
Hæmoptyse |
Blodig hoste |
|
Pneumonektomi |
Kirurgisk fjærnelse af en hel lunge |
|
Antal årlige tilfælde af hudcancer i DK (minus maligne melanomer) |
ca. 20 000 |
|
Fire former for biopsi der tages fra huden |
Curettage, incitionsbiopsi, tangentiel biopsi og excitionsbiopsi |
|
Turnover i epidermis er hos patienter mot psoriasis unormalt kort eller langvarig? |
Kortvarig, 3-4 dage vs normal som er ca 28 dage |
|
5 former for benign epidermal tumor |
Fibroepithelial polyp (skin tag), planocellulært papillom, seboroiske keratoser, keratoakantom og kondylomer |
|
Planocellulære papillomer opstår typisk i forbindelse med infektion med? |
HPV |
|
Keratokantomer kan skælnes fra maligne melanomer vha hvilken særlig histologisk karakteristika? |
En central kraterformet ulceration |
|
Kondylomer ses typisk hvor på kroppen? |
Slimhinder og huden i genitalregionen |
|
To former for pre-maligne epidermale tumorer |
Aktinisk keratose og morbus bowen |
|
Morbus bowen kan umiddelbart minne om hvilken inflammatorisk lidelse? |
Psoriasis |
|
Tre klasser af basocellulære karcinomer
|
Nodulær, superficiel og infiltrerende |
|
Palisaderte cellekerner |
Kerner som ligger parallelt på række |
|
"Høj-risiko" kriterier for basocellulære karcinomer i huden |
større end 2cm, lokalisert i risikoområde (leppe, øre, næse, omkring øjet, hodebund), mikronodulær, infiltrerende eller basosquamøs type, perineural vækst og recidiv tumor i hode/ halsregion |
|
Ulike former for benign nævus |
Almindelig, Spitz, Blue, Halo og kogenitte |
|
Pre maligne melanocytære tumorer betegnes som? |
Atypiske/ dysplastiske nævus og malign melanoma in-situ |
|
Årlig antal tilfælde af maligne melanomer i DK |
ca 2000 |
|
Til hvilken type cancer bruges den såkaldte ABCD(E) regel og hvad går denne ud på? |
Maligne melanomer. A: asymmetri i farve og omrisseB: Border/ avgrensning til omgjivelsene er uregelmessigC: color/ fargen er varierende (flere shades)D: diameter over 6mmE: enlargement, idet den undergår vekst eller endrer form - også hurtigere vekst enn med nævi |
|
Fire hovedtyper af maligne melanomer |
Lentigo maligna melanom (typisk i ansiktet hos eldre), Superficielt spredende malign melanom, Lentiginøst akralt malignt melanom (på hender/føtter) og Nodulært malignt melanom |
|
Maligne melanomer gir typisk fjernmetastaser i? |
Lunge, lever og CNS |
|
Pyosis |
Halsbrann |
|
Dysfagi |
Syngebesvær |
|
Dyspepsi |
Mavesyre med unormalt lav pH |
|
Ileus |
Tilstoppelse af tarmen/ tarmslyng |
|
Hæmatokexia |
Friskt blod i fæces |
|
Melæma |
Sort fæces pga blødning i tarmen |
|
iFOBT |
Feacal occult blood test - mikroskopisk immunbaseret test der påviser blod i fæces |
|
Barrets Øsofagus |
Lidelse hvor reflux forårsaker metaplasi i nederste del av slimhinnen med omdannelse fra plateepithel til cylinderepithel med begerceller så som normalt finnes i ventriklen. Slimhinnen fremstår rødlig. |
|
Hvad kaldes denne lidelse i Øsofagus? |
Øsofagus varicier |
|
Hvad kaldes de to former for karcinomer i øsofagus, hvor i organet findes de normalt og hvilket type epithel ses ovenfor tumor? |
Planocellulære karcinomer ses i midterste del af øsofagus og er dekket af pladeepithel - adenokarcinomer ses distalt mod cardia til ventrikkel og er dekket af cylinderepithel pga metaplasi. |
|
Ulcus i ventrikkel er forbundet med hvilket bakterie som produserer hvilket molekyle som har stor betydning for udvikling av gastritis og ulcus? |
Halicobacter pylori som produserer urease |
|
Hvor stor andel af den danske befolkning er smittet med Helicobacter Pylori? |
ca 20% |
|
Denne særlige type celler findes i nogle ventrikkelkarcinomer - hvad kaldes disse? |
Signetringceller |
|
Gastrointestinal stromal tumor (GIST) udvikles fra hvilken type celle? |
Cajal celler i tunica muscularis (pacemaker celler) |
|
Vanligste infektiøse agens som forårsaker infektiøs inflammation i tynntarmen i Danmark |
Campylobacter Jejuni |
|
Slimhinnens udseende i dette billede fra tynntarmen er forbundet med hvilken sygdom? (normal til højre) |
Cøliaki |
|
Hvordan forløper appendicitis acuta med dødelig udfald? |
Forøget intraluminalt tryk pga obstruktion kan lede til perforasjon av appendix og voldom infeksjon idet tarmens innhold lækker ud i peritoneum med påfølgende sepsis og død |
|
Hamartom |
Benign vækst der ligner neoplasi men er ikke malign. Vokser i samme tempo som det normale væv og består af vævselementer der normalt ses i lokalisationen som vokser i en uorganiseret masse |
|
Pseudomembranøs colitis skyldes typisk hvilken bakterie? |
Clostridium difficile |
|
Infektiøse sygdomme i colon kan i særlig alvorlige tilfælde forårsage er tilstand i tarmen med stor risiko for sepsis med dødelig udfald - hvad kalles denne tilstand? |
Toksisk megacolon |
|
Hvilke inflammatoriske tilstande i tarmen er vist her? |
Morbus Crohn til venstre og colitis ulcerosa til højre |
|
Hvad for en lidelse er Primær skleroserende kolangitis og hvilken kronisk sygdom er typisk årsag til udvikling af denne? |
Det er en inflammasjon og fibrotisk obstruksjon av galdegange som kan føre til leversvigt - typisk en komplikation af Morbus Crohn |
|
Fissurer i analkanalen er en komplikation til hvilken sygdom, og hvor til leder typisk disse fissurer? |
Morbus crohn. Fissurer leder typisk ind i andre sektioner af tarmen, blæren eller vagina - eller til hudens overflade i avanserte tilfælde. |
|
Hvad er peridivertikulitis? |
Divertikulitis (udposning typisk af kun mucosa eller evt også deler av submucosa i colon med dannelse af et cysteformet hulrom) hvor betennelse heri har spredt sig ind i peritoneum. |
|
Hvad kaldes disse to former for polypper i colon? |
Hyperplastisk polyp til venstre, juvenil polyp til højre |
|
Ses dysplasi i epithelcellerne i benigne kolorektale adenomer? |
Ja, til forskel fra adenomer i andre organer |
|
Hvilket lag i væggen skal være gennemvokset af et kolorektalt karcinom for at stille denne diagnose? |
Lamina muscularis mucosae |
|
Screening for livmoderhalskræft udføres med hvilken hyppighed hos kvinner i hvilken alder? |
23-49 år med kontrol hvert 3. år. 50-59 år med kontrol hvert 5.år. Derefter kontrol kun med HPV prøve frem til fyldte 69 år. |
|
Celleskrap fra livmoderhalsen farves med hvilken stainingmetode? |
PAP |
|
Hvordan påvises acetowhite forandringer og i hvilket væv/ organ? |
Med påføring af eddikesyre i livmoderhalsåbningen. |
|
Hvad heder den nye type HPV vaccine der benydtes i DK i dag og hvilke genotyper beskydter den mod? |
Gardasil, mod HPV 6, 11, 16 og 18 |
|
Hvilke to undertyper af livmoderhalskræft er de mest almidelige? Hvilken er mest hyppig? |
Planocellulære karcinomer (mest hyppig) og adenokarcinomer |
|
Debutsymptomer ved diabetes mellitus type-I |
Øgt tørst og polyuri |
|
Ca antal patienter i DK med diabetes? |
ca. 300.000 med diagnose (+ antat ca. 200.000 udiagnostiserte) |
|
Sygdom i ovarier som disponerer for type-II diabetes |
Polycystisk ovariesykdom |
|
Insulinitis |
Inflammation i de Langerhanske øer i forbindelse med type-I diabetes hvor lymfocytinfiltration og senere nekrose og fibrose ses i øerne. |
|
Hæmatouri |
Erythrocytter i urinen |
|
Uræmi |
Urinforgiftning. Begrepet betegner det kliniske symptomkompleks: træthed, madlede og hudkløe, der er forbundet med nedsat nyrefunktion. |
|
Hvad er LUTS og hvilke to kategorier indeles det i? |
Lower urinary tract symptoms - er et hyppig problem hos eldre menn. Symptomene deles i dem forbundet med fylling av blæren (irritative) og dem ved tømming (obstruktive). |
|
Hvad kalles pyelonefritis i dagligtale, hvilken bakterie er typisk årsag og hvordan er smittevejen? |
Nyrebekkenbetennelse. E.coli som kommer ind i blæren via uretra |
|
Hvad kalles de store lyse celler der tit ses i renalcellekarcinomer og hvilke normale celler er de opstået ifra? |
De kalles clear cells og opstår fra epithelceller. |
|
Andet navn for nephroblastom |
Wilms tumor |
|
Tre vigtige risikofaktorer for udvikling af blærekarcinomer |
Tobaksrygning, industrielle farvestoffer og schistosomaiasis (sneglefeber). |
|
Lokalisation af prostatahyperplasi vs adenokarcinom |
Hyperplasi starter typisk centralt i kirtelen mens adenokarcinomer oppstår perifert. |
|
Årlige tilfælde af adenokarcinomer i prostata i DK? |
ca 4000-4500 |
|
Hvilke karakteristika adskilder den benigne kirtelstruktur i prostata til højre fra den maligne struktur til venstre? |
Tab af basalcellelag, hyperkromatiske kerner, hyperplasi idet epithelet nu er flerlaget og lipofuscin pigmentering. |