Use LEFT and RIGHT arrow keys to navigate between flashcards;
Use UP and DOWN arrow keys to flip the card;
H to show hint;
A reads text to speech;
11 Cards in this Set
- Front
- Back
|
Forklar ELM modellen |
En modell som viser at holdninger påvirkes som en funksjon av budskap og egenskaper ved mottaker. Litt forenklet sier den at holdninger kan dannes ved ulik gras av refleksjon rundt budskapsinnhold. Dette kaller vi refleksjonssannsynlighet. Det viser til at holdningskonsekvensen av samme budskap er forskjellige avhengig av hvor mye kunden reflekterer over budskapet han mottar |
|
|
Tegn ELM modellen |
fasit finner man et anna sted |
|
|
forkalar sentral rute |
når produktet har stor relevans (høy involvering) vil vi evaluere det egenskaper nøye. Kognitive prosessering Sterke holdninger Bruk av argumenter |
|
|
Forklar perifer rute |
Når et produkt har liten relevant (lav involvering) vil vi bruke minimalt med kognitive ressurser på å vurdere det. Mottaker er influert uten mye rasjonell tenking. Bruk av signaler. Ofte eneste tilgjengelig rute til holdningsendringer. Krever repetisjon for å ha effekt |
|
|
hva er kongnitiv dissonasteori |
Dissonans er det ubehag forbrukeren føler når man har motstridende tanker om et holdningsobjekt. Foreksempel feil kjøp av bil, fordi den andre man vurderte hadde en egenskap som man savner. |
|
|
hva skal til for å mestre/endre holdning til kognitiv dissonans (strategier) |
Etterkjøpsrasjonalisering Finne annonser som underbygger vårt valg Selge de positve attributtene våre til venner Prate med andre eiere av samme merke for å få bekreftet at valget var riktig |
|
|
forklar hva attribusjonsteorien går ut på |
Attribusjonsteoriforklarer hvordan forbrukeren tillegger seg selv eller andre skylden(positiv/negativ) for at hendelser inntreffer. Kallesog ”attribuering av kausalforhold”. Detunderliggende spørsmål er alltid ”Hvorfor skjedde dette?” Svaret på spørsmåletgir holdningen. Attribusjonsteoribeskriver holdninger som et resultat av spekulasjoner om egen atferd |
|
|
forklar foot- in- the -door |
Hvisforbrukeren sier ja til en mindre forespørsel fører dette ofte til at han ogsåsier ja til en større forespørsel senere. Etindivid som har donert 50 kroner til en innsamlingsaksjon er mer villig til ådonere 500 kroner neste gang han blir spurt:– Fordihan mener at han er den type person som sier ja til en slik forespørsel (internattribusjon). Dettebrukes aktivt i markedsføringen (f. eks. rabattkuponger), men husk at detstørste insentivet ikke alltid gir den beste effekten! Door-in-the-face:Den motsatte av foot-in-the-door |
|
|
hva betyr attribusjon rettet mot andre |
Viprøver å gjette motiver bak hva selgeren sier/gjør («hvorfor?»). Hvisvi evaluerer hans motiver som fordelaktige for oss responderer vi positivt. Eksempel: Beatehar bestilt et nytt digitalkamera fra en telefonselger og betalt 50 kronerekstra for å få den levert neste dag. Menkameraet blir ikke levert neste dag. Hvemer skyldig? |
|
|
hvilke kriterier brukes for å teste om attribusjonen var riktig? |
Egenart(distinctiveness): Frida elsker å bake. Etter at hun kjøpte en ny ovn leggerhun merke til at hennes eplekake har blitt bedre → Da tror hun at bedrekakekvalitet skyldes en ny ovn. Konsistensover tid: Hver gang hun baker eplekaken i sin nye ovn får hun like bra kvalitet→ Da blir hun enda mer sikker på at det er den nye ovnen som er grunn til bedrekvalitet. Konsistensover situasjoner: Hun er også veldig fornøyd når hun bruker den nye ovnen til ålage andre ting (kjøtt, paier, fisk) → Enda mer sikker på at attribusjonen varriktig. Konsensus:Fridas venner som har den samme type ovn opplever det samme og er også fornøyde→ Enda mer sikker… |
|
|
forklar selv- persepsjonsteorien |
Individenesevalueringer av grunner til deres egen atferd. Nårdu observerer at du alltid kjøper en kaffe på 7Eleven på vei til skolenkonkluderer du med at du liker kaffen fra 7Eleven. Detfinnes intern og ekstern attribusjon. Ovehar brukt Adobe Photoshop for første gang for å redigere sine bilder og fåttmye skrytt for bildene. Hankan tenke: «Jeg har en naturtalent for å redigere bilder» (intern attribusjon)eller «Gode bilder er bare nybegynnerflaks» (ekstern attribusjon). Defensiv attribusjon: Forbrukere skyldervanligvis på seg selv når de lykkes (intern attribusjon), og på andre når demislykkes (ekstern attribusjon) |
